M/S Kong Harald
M/S Kong Harald er den første av de nye skipene som ble satt inn i seiling som hurtigrute. Skipet ble bygd i 1993 og er, i likhet med de andre skipene av den nye typen, et flott skue. 

Mange av den eldre garde i Hammerfest, den nostalgiske typen, sier til Hammerfest | NU at disse skipene er mer cruiseskip enn hurtigrute. Den yngre garde derimot blir blanke i øynene når de ser de nye skipene og tanken å dra på cruise med dem er nærliggende.

Fikk en prat med skipets kaptein, Ståle Torhus, og over en kopp kaffe fikk jeg en hyggelig prat. Torhus, som er fra Molde, har seilt på havet siden barnsben, eller det føles i allefall slik, sa han og dro litt på smilebåndet. Reist på hurtigruten siden 1981 og ombord i M/S Kong Harald siden båten ble sjøsatt i 1993.

De skipene han reiste før denne var av de helt gamle, nemlig gamle ærverdige "M/S Ragnvald Jarl". 

Før han mønstret på hurtigrutebåtene reiste han, som de fleste som seiler som kaptein på hurtigrutene, i utenriksfart og som han sier det, han vil ikke bytte bort denne jobben for noe annet, og jeg har lett for å tro han på nettopp det.

Det første som du kommer inn i når en entrer Kong Harald er resepsjonen, akkurat som på et hotell. Er ikke sikker på om "resepsjon" er det maritime navnet, men inntil videre får vi bruke det. 

På spørsmål til resepsjonist Britt Fallan, så er det ikke helt den store sesongen ennå, men innskyter Torhus, det begynner å ta seg opp nå, for det er faktisk blitt ganske populært blant bedrifter etter kysten å arrangere julebord ombord i hurtigrutene.

Eneste som er å nevne i julebordsammenhengen er at de mest populære strekningen er fra Tromsø og sørover. Østkysten av Finnmark kan være rimelig tøff vinterstid. Den mest populære strekningen er Sandesjøen - Rørvik og Trondheim - Bergen, hvor en kan rett over til det skipet som går tilbake til utseilingshavnen.

Faktisk så kommer det 250 passasjerer ombord i Rørvik og skipet tar en avstikker fra ordinær rute og seiler inom Steinkjer, hvor de 250 skal forlate skipet.

Vel, vel, praten med kaptein Torhus ble så interessant at vi ikke var oppmerksom på at de tok inn landgangen og jeg merket at skipet beveget seg. Rimelig panisk i øynene så jeg på Torvik og spurte om det er mulig å komme seg i land i Hammerfest, for jeg hadde ikke så voldsom lyst til å bli med sørover.