Jeg
vil med dette svare på din forespørsel om nærmere opplysninger
angående pkt. 3 i min skademelding.
Jeg oppgir dårlig planlegging som årsak til ulykken. Du sier
i ditt brev at jeg bør forklare mer fullstendig og jeg håper
derfor at følgende detaljer vil være tilstrekkelig.
Jeg
er murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket
av en 5-etasjers nybygg. Da jeg var ferdig med jobben oppdaget jeg at
jeg hadde ca. 200 kg. murstein til overs. I stedet for å bære
steinen ned for hånd, bestemte jeg meg for å fire steinen
ned i en tønne ved hjelp av en talje som, heldigvis, var satt fast
i bygningen i 5. etasje.
Etter
å ha sikret tauet nede på bakken, gikk jeg opp på taket,
svingte ut tønna og la steinen oppi. Så gikk jeg ned på
bakken igjen og løsnet tauet, samtidig som jeg holdt det fast for
å sikre en sakte og pen firing av de 200 kg. med stein.
Som
du vil se av pkt. 11 i skademeldingen er min vekt 60 kg. P.g.a. overraskelsen
ved plutselig å bli rykket opp i lufta, mistet jeg selvkontrollen
og glemte å slippe tauet. Som et selvfølge fòr jeg
nokså fort opp langs bygget.
I
nærheten av 2. etg. møtte jeg tønna som fòr
nedover med en like imponerende fart. Dette forklarer kraniebruddet, de
mindre skrammene og det brukne kragebeinet som er nevnt i skademeldingens
del III. Bare noe forsinket fortsatte jeg min hurtige oppstigning, og
stoppet ikke før to ledd av fingrene på høyre hånd
satt inn i taljen som nevnt i avsnitt 2 i dette brev.
Heldigvis
hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse
og klarte å holde fast i tauet, til tross for den pinefulle smerten
jeg nå begynte å kjenne.
Men
tønna med stein traff bakken omtrent samtidig og bunnen falt ut
av tønna. Fri for vekten av mursteinen, veide nå tønna
ca. 20 kg.
Jeg
viser igjen til min vekt, nevnt i pkt. 11. Som du sikkert kan forestille
deg, startet jeg på en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten
av 2 etg. møtte jeg tønna for andre gang, som var på
vei opp. Dette forklarer de to ankelbruddene, den brukne tanna og de alvorlige
riftene i bena og underkroppen.
Her
begynte lykken å snu seg noe, sammenstøtet med tønna
så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset
skadene da jeg falt opp i haugen med murstein, og heldigvis brakk kun
tre ryggvirvler.
Dessverre
må jeg rapportere at jeg lå der i smerte på mursteinshaugen,
ute av stand til å bevege meg og mens jeg betraktet den tomme tønna
5 etasjer over meg, ble jeg åndsnærværende og slapp
dermed tauet..........!
